FishOrama - Erik's store fiskeguide www.scandibar.com

Siste store fisketuren

Historier og Skryt
Siste turen
Arkivet

Bilder av fangsten

Bildegalleriet 

Fiske i Pattaya/Bang Saray
Agn og fangstmetoder
Bang Saray

Organiserte fisketurer

Kommer!

Hummer, Fisk og Kanari

Plastposen

Tilbake til FishOrama
Tilbake til ScandiOrama

20.April...
Morgenen var en av de bedre på lenge, eller kanskje den beste noen sinne!

For første gang så jeg hvordan badebyen så ut før kl. 06.00 og det var ikke fra en bar på Beach road etter at ’båtene kommer opp av vannet’ (Sørensens definisjon av de første lysglimt om morgenen), eller munkene har gjort ferdig rundene sine.

Nei, det var en strålende morgen, dagen etter Pattaya’s Songkran finale hadde lagt seg, og jeg var tilbake utvilt fra en 3 dagers ferie.

Drosja svingte inn til Sørensen residensen kl. 06.30 og jeg trodde faktisk at jeg måtte vekke dem opp siden dette var et direkte unaturlig tidspunkt. Men neida, ikke noe problem der i gården. Det var 3 størrelser Sørensen som løp rundt mellom en skog av stenger, fiskerutstyr, brett med Heineken og noe av det viktigste – San Miguel i ganske store mengder. Er det noen sak med en svigermor, sa Erik, når hun tar med halve San Miguel over hver gang?

Transport er et lite problem hos familien Sørensen i disse dager. En vanlig familie tar med seg nistepakke på tur, mens Sørensen trenger pick-up’en til gartneren for å transportere sin samling av stenger som ikke helt passer inn i ”sølv-pilen” lenger. Bilene ble lastet, og en liten kjapp tur nedom Jomtien for å plukke opp Eriks fetter og Renate, så var vi på tur.

20 minutter senere prøvde Erik å gjemme bilen etter tempel fadesen, og han klarte det etter at en liten trehjuling ble dyttet noen meter på plass (sant, helt sant, nesten Bean live). Bagasjen ble lastet om og Erik forsvant til fiskemarkedet. Han bablet shopping og vi fant han igjen i ferd med å kjøpe xx kg akkar og fisk. Senere ombord  ble det klart at dette var Sørensens private samling av bestikkelsesmidler…. Får fisken litt gaver så kommer han til banketten, sa Erik!

Vi kastet loss, fylte tankene med levende akkar, og Erik sa det bare var 2.45 timer igjen.
Herlig dag, rød sol i børjan før den gikk over til å bli gul og drepende.
Jean lagde en herlig fiske frokost, nesten cowboy, mens de norske rekene bare satt i’en over prikken… sammen med laksen.
Mahi Mahi (Dolphin fisk eller Dorado) var det store målet, og kapteinen i Man U drakt satt rett til havs. Ganske rockete sjø til å være så vindstille så vi holdt oss akterut når det sto på som verst. Med 3 stk 10” fra Rapala svømmende etter oss kunne jo ikke dette gå gæli’. Som sagt, en herlig dag og Erik sa det bare var 1.5 time igjen! Når Erik sa det bare var en ½ time igjen så kom det noe innrømmelser fra han, og han innrømmet det hele var snakk om minutter til klokken 10.00. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare han at klokken var langt over 10.00 i Sydney, for ikke å snakke om Tonga, men Erik sto staut som en fisker, manglet bare rullings,: NEI !! Aldri før 10.00 på fisketur! Det var snakk om øl, for de som er i tvil.

12.01 ga vi opp. Vi hadde gitt oss selv en ½ time ekstra etter øl ”salget” startet, så en time ekstra. Vi skulle finne bambus, og Mahi Mahi’en som oppholder seg under. Og vi endte opp med at ”vi snur noon”. OG SÅ ….. 12.06.44, kanskje 45, så kom den.

En nydelig bambus, ja, søteste bambusssen jeg har sett siden første Biff med Bambusskudd på en kinarestaurant for 20 år siden.

En 2 meter lang bambus forandret hele dagen vår gitt! Jeg har jo lest Eriks beskrivelse av bambus i vann og andre lyktestolper, men denne tok kaka. Det var nesten med en tåre i San Miguel boksen jeg løftet stanga, klar til angrep.
Det gikk kanskje litt galt… Som jeg husker fra guiden til Erik, man må være litt forsiktig med Mahi Mahi da de er mer lettskremte enn en nordmann dagen derpå.
Det var da langt fra ypperlig at vi nærmet oss stanga(bambusen) med 3 wobblere ute, og 5-6 kaste ferdige fiskere. De som ikke fikk hverandres snøre, tok bambusen. MEN, det var herlig, utrolig, og jeg tror alle fikk en føling med fisken før den stakk. Den hopper som en harepus på trampoline, og fiskere sier de er 5 ganger sterkere enn laks.
Det var litt flaut at vi bare klarte 4, snufs, men nå er i hvert fall advarselen med støyende fiskere, og Mahi Mahi, bevist en gang for alle!
Enda flauere var det da jeg gikk på den værste Mahi fella, i følge Erik. Men navn som Dolphin fish, har de visstnok noen hjerneceller, og er grunnen til at de skjønner når det er på tide å forlate arenaen. Min første gikk rett i dass, som Erik advarte om. Jeg trodde jeg hadde en på 15 kg, dvs. en Mahi som sikkert ikke veide mer enn 2kg, og jeg hadde gleden av selskapet i nesten 6 sekunder før jævelen svømmer rett mot båten i 169km/t. Kapteinen som da sto ved siden av meg (ManU drakt) lo, sa ’bye bye’ og det var vel det siste jeg så til den. Når jeg fikk stammet snøret igjen hoppa den av. De jækla sjakk spiller’a skjønner når de har en amatør. Hmm,  aldri likt fiske anyway jeg.
Etter Mahi Mahi sjokket hadde lagt seg, og Heineken og svigermors drøm (San Miguel) var tilbake, koste vi oss med ost og reker før det var dags med bånnfiske.
Føltes helt merkelig, fikk fisk etter fisk etter fisk, men fisk opp til 500g va’kke helt tingen i dag, så de ble stort sett susset og kasta ut igjen. Også er det en litt merkelig følelse det av man bruker fisk og blekksprut  på 3 kg som agn...
Gikk igjen litt for lang tid før noe skjedde så fraværet på 1.dekk var stort når der skjedde…
Fetter Terje og Renate drømte søtt, resten av oss var alle andre steder enn i baugen, der Yvonne satt alene. Så kom den.

Whiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin
Etterfulgt av Hyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyl

Ja, den første var en Penn snelle, den andre en liten Sørensen (Yvonne).
Hjelpemannen på båten var først framme og det var bare å sette i gang.
Vi hadde en lite stort problem, vi hadde byttet om stang fordelingen, ingen visste hvem den stolte eieren av stanga var. Etter lang(not) diskusjon ble vi enige om at dette var AS/ASA stanga, og kunden var felles.

Erik starta, sveiva som en mann, og fortalte oss alt om fiske på Harestu’ vannet, meningen med livet og triks med fisk på over 20 kg. Når det så var min tur fikk jeg nerver. Jeg sveiva, alt var greit, men jeg huska en og annen straffespark konkurranse. ALDRI om jeg vil være gjøken som mister denne! Fetter Terje tok over, sveiva som en Gud, og vant valget om å ta siste straffa. Hi Hi, aldri hørt Erik skrike mer kommandoer i mitt liv jeg….  Men, Fetter Terje tok den rett hjem, som bare en fisker fra Nannestad kan! En stor Rødspette…  uten remulade… på 30 kg (OK, ja, Rokke/Stingray).

Helt utrolig dag. Jean lagde i mellomtiden en herlig hvitløkorgie med sopp, spagetti, nydelig kjøttsaus, reker, og, snufs, en av Mahi Mahi’ene ble avlivet. Skjønner nå hvorfor Dorado, som de sier i USA, er blant delikatessene i mange restauranter. Jeg tror det er noe av det beste jeg har smakt, ja, enda bedre enn prim!Litt mer dorjing i solnedgangen inn til havn og vi tuslet søvnige i havn.

Vodka