|
|
Thailand
har, som Norge, ganske høye avgifter på alkoholholdig drikke. Dette
ser ikke ut til å stoppe Thaiene som ligger helt i verdenstoppen når
det gjelder alkoholkonsum. Prisene på alkoholholdige varer er høye i
forhold til mange av nabolandene, men lave i forhold til norske
priser.
En
flaske øl, som f.eks Carlsberg og Heineken, vil gjerne koste rundt
5-6 kroner i en butikk, og rundt 12-16 kroner i en bar. Øl merkene
som er myntet på det lokale Thai markedet, som Chang og Singha, er
enda billigere.
På
Thai restauranter er det ganske vanlig å medbringe sin egen flaske
med brennevin eller vin, og du betaler kun for blandevann og is. Dette
er mindre vanlig på turist restauranter/hoteller, og du må regne med
å betale en flaskeavgift.
Brennevin
- Ris “whisky” er
den store favoritten blant Thaiene, da det er meget billig i forhold
til andre typer alkohol. Smaken er langt fra whisky og kan minne mer
om rom. Den blandes som regel med cola eller soda.
De
mest populære merkene inkluderer de forskjellige Hong merkene og
selvsagt markedsledende Mekong. Mekong
er ganske populær blant turister som ofte vil prøve det meste av de
lokale varene. En
flaske Mekong med blandevann og is koster ofte ikke mer enn 3 flasker
øl og en hodepine dagen derpå.
I
tillegg til den romliknende Mekong, finnes det noen merker som er
lagret opptil 5 år, og som er enda nærmere rom i smaken.
Thailand
har også et stort utvalg av "ekte" whisky til meget lave priser. Det er
ofte ukjente merker, men de gjør tydeligvis jobben sin iblandet soda
eller cola, da Thaiene er meget begeistret for Scotch. Prisene starter
på rundt 250-300B for en flaske i et supermarked. Selv en lokal
Brandy finnes, Regency, og er ofte tilgjengelig i restauranter og
barer. Prøv noen av de lokale merkene, og du vil bli positivt
overrasket både når det gjelder smaken og regningen. En god del
ukjente Gin og Vodka merker finnes også på markedet. De selges så
lavt som rundt 250 baht i et supermarked, og er ikke så
ille som prisen skulle tilsi.
På
den andre enden av brennevin stigen vil du finne en del merker som er
meget billige. De er både lovlig og mindre lovlig produsert. Finner
du deg selv på landsbygden, kan du ofte se sprit bli solgt i
plastposer.
Det
er ikke noe å være redd for hvis du blir tilbudt et glass, men
smaken vil neppe imponere deg.
Vin
– Tilgjengelig over
hele landet. Særlig de store supermarked kjedene vil ha et ganske
imponerende utvalg med merker fra de fleste land. Restauranter vil
stort sett bestandig ha et lite utvalg. Supermarked prisene er høyere
enn norske polpriser, mens restaurant prisene langt, langt, under
norske restauranter. En Australsk Shiraz, som koster rundt 100 kroner
hjemme i Norge, ligger ofte på 600B i et supermarked.
Thailand
produserer selv rødvin og hvitvin. Château Loie, i Loie provinsen i nordøst, har produsert
rødvin og hvitvin siden 1994. Begge vinene er
”drikkbare”, og den hvite, en Chenin Blanc, blir av mange regnet
som den beste. Noen vil synes den er litt søt. Den røde er en Shiraz.
Du finner dem som regel på litt dyrere restauranter, og i enkelte
supermarkeder.
Et
søtere alternativ er den Thailandske Wine Cooler. Den holder rundt 5%
og finnes i mange smaker. Den blir også eksportert til Norge, og
finnes i polhyllene i Norge.
Øl
– Som et at de siste turist landene i Sørøst Asia, åpnet
Thailand opp sitt ølmarked på midten av nittitallet, og noen av de
store internasjonale merkene brygges i dag lokalt i Thailand
Merker
som er vanlig i barer og butikker i dag, inkluderer Singha, Beer Chang
(elefant øl), Leo, Super Leo, Black Tiger, Kloster, Amarit, Singha
Gold, Amstel, Carlsberg og Heineken.
På
enkelte barer vil du også finne et knippe importerte merker, som
mange av de amerikanske samt Irske Guinness og Kilkenny. Vær
forberedt å betale rundt 250-300B for en pint Guinness.
Før
Carlsberg kom til Thailand, som det første internasjonale merket, var
markedet totalt dominert av Singha. Mildere merker som Kloster, Amarit
og etter hvert Singha Gold, hadde bare en liten del av markedet.
En
krig som var alt annet en ”ren”, startet opp når Carlsberg åpnet
slusene og bød Singha på virkelig konkurranse.
Samtidig
som Carlsberg kom på markedet som en såkalt Premium øl, ble Beer
Chang (Elefant øl) introdusert som ølet som skulle ta opp kampen med
Singha, både på pris og alkoholstyrke.
Carlsberg
og Beer Chang vant store markedsandeler, og krigen førte etter hvert
til at butikker ble tvunget til å velge en av sidene, for ikke å
miste retten til å selge andre ting som f. eks ris brennevin.
Selv
en mørk type øl, Black tiger, ble introdusert på markedet, sammen
med mange andre spennende merker.
Og mer vil nok komme framover.
|
|
