|
|
Det
finnes ikke mange språk i verden i dag som er mer utfordrende og
interessante enn Thai! Det skal veldig lite til før Thaiene blir
imponert over utlendinger med litt Thai kunnskaper, så det er utrolig
hva du kan få tilbake med litt innsats. Som mange guide bøker sier :
Lær så mye som mulig av språket, og du vil oppleve en mye «rikere»
kontakt med de lokale.
Her
følger en liten innføring i Thai språkets hemmeligheter.
Thaien
du hører i den vanlige samtale i sør og øst Thailand (inkl.
Bangkok, Pattaya) er dialekten du vil lære, hvor enn du prøver deg i
jungelen, på mer eller mindre seriøse språkskoler. Du vil ha valget
mellom språkskoler og diverse kurs med bøker og kassetter. Felles
for de fleste, er at du lærer språket slik som Thaiene selv en gang
lærte det på skolen, og som alle vet, dropper så fort de kommer ut
at skolegården. Lyden av «r» er automatisk borte, eller byttet ut
med den mye enklere «l» lyden, så fort man befinner seg i mer
uformelle former i det daglige liv. Det er da litt morsomt å tenke på
at ordet ‘skole’ på Thai inkluderer to ord med den berømte «r»
lyden: «rong rian» (hvis du velger den måten å skrive det på).
Det er bare å venne seg til det - Thaien fra skolen er forbeholdt
radio og tv i dagens Thailand, resten av landet lever med
”snarveien”!
Den
største forskjellen mellom Thai og andre språk er de 5 forskjellige
tonene, den ekstra samlingen av konsonanter (totalt 44) og vokaler
(totalt 48). Hvis du forandrer tonefallet i noen av ordene, kan det
faktisk få ganske ubehagelige følger. Ord kan uttales med: Høy
tone, midt tone (flat), lav tone, stigende og fallende tonefall. Et av
mange skremmende eksempel er ordene «komme» og «hund» som bare
skilles av tonefallet. Tenk deg en liten bom der når du ber en venn
«komme». Men Thaiene er utrolig tolerante ovenfor utlendingers mange
forsøk på språket!
Den
eneste måten å uttale et ord på Thai 100% korrekt, vil være ved å
lære Thai alfabetet og Thai skriften. Takket være en del ordbøker,
er ikke dette strengt tatt nødvendig, men hvis du vil ha de beste bøkene,
er det ingen vei utenom Thai alfabetet.
Problemet med de engelske ordbøkene, er at det ikke finnes
oversettelser for enkelte av tegnene i Thai alfabetet, og du må velge
på hvilken måte du vil ha ordene stavet på engelsk. Når du står i
bokhandelen, finn en ordbok som bruker «din» måte å stave et Thai
ord.
HUSK
at ordboken MÅ ha beskrivelser av tonefallet! Mange store og
imponerende bøker mangler dette, og er så godt som totalt
ubrukelige! Ordet ‘Klai’ vil være listet både som «nær» og «langt
unna» når man mangler tonefallet. Den andre viktige tingen når du
velger DIN Engelsk-Thai ordbok, er hvordan du vil ha Thai ordene
skrevet så det blir enklest for deg.
Hver
bok velger sin måte å skrive en uttalelse av et ord på, så dette
er antakelig det viktigste valget. Hver forfatter ser ut til å velge
sin måte, etter hvor han eller hun kommer fra.
Hvis
du tar ordene «langt (unna)» og
«nære», som kun skilles med tonefallet, har jeg sett dem være
stavet som :Klai, Klay, Khlay, Khlai, Gly, Kgly, etc.
Den
korrekte uttalen skal være, bokstav for bokstav:
«K/G»
lyden er en blanding mellom bokstavene «K» og«G», nesten som lyden
i norske «skal/skulle»
«L»
som en vanlig «L»
«ai»
som i det norske guttenavnet «Kai»,
Tonefallet
er flat/midt tone for «langt
unna» og fallende for nære. Begge ord uttales raskt.
En
favoritt bok for mange er ”Robertson’s practical English-Thai
Dictionar”, som utgis av Asia Books.
Som
med mange andre språk, finnes det noen regler litt utenom det vi er
vant med.
Mange ord uttales forskjellig utfra hvilket kjønn det er som uttaler
det. Det mest viktige ordet er høflighets frasen «Kha»(flat tone)
for kvinner og «Khrap» (høy tone, dropp «r» lyden) for menn.
Dette er også kanskje de to viktigste ordene i Thai språket, og SKAL
ende enhver setting. En god regel er at man skal kjenne personen
veldig godt før man dropper ordet. Bruk det heller for mye, Thaiene
er som sagt veldig opptatt av «rangen» gjennom buddhismen.
Som
med mange andre språk, har Thaiene en strikt linje når det kommer
til bruken av rett språkbruk for rett anledning. Dette gjelder
for eksempel samtaler med fremmede, men viktigst av alt,
samtaler med personer som er eldre enn deg, eller kanskje personer som
er «viktigere» enn deg.
Et
eksempel er ordet «spise», som har 3 forskjellige navn. «kin»
brukes i det daglige Thai, og da særlig blant venner. Mer høflig er
det når man bruker ordet «thaan», og vil du virkelig imponere,
bruker du ordet «rapprathaan» hvis det er snakk om kongefamilien og
spising.
Som
du har sett i eksemplene nevnt ovenfor, kan Thai språket være ganske
ekstremt i noen tilfeller. Men det finnes mange bonuser også. Mye rar
grammatikk er fraværende, som regel, og i mange tilfeller er det hele
herlig og logisk. Ta ordet apotek. Kunne det vært enklere enn «hus
selger medisiner»: Raan(høy) khaai(stigende) yaa (flat).
Kan nesten ikke være
enklere!
|
|
