Det var dagen derpå - Wine Cooler

Jeg falt for denne fristelsen da vår kjære Sørensen hadde en sånn liten, hva er det nå heter igjen, jo skrivevegring. Tenkte jeg kunne dele noen opplevelser med dere, så dere har noe å lese på jobben, i påvente av nye fiskehistorier fra bar psykologen fra Harestua.

Det var en vakker september morgen, jeg prøvde tre kopper kaffe før jeg tok en liten dobbel Gin/Tonic med rødt sugerør mens vi ventet og faktisk håpet at bilen skulle ankomme. Er litt rart det der, skulle ikke engang prøve å rekke et fly, vi skulle på FERIE!

Ferie eller ei, nervene var der, kan være de 4 timene med søvn jeg nettopp hadde hatt, eller de fem timene ekstra jeg egentlig burde hatt. Vi sjekket ut fra Fawlty Towers, også kjent som AA, Soi 13. Tror det var en viss person fra dagtid klientellet hos Erik som kom med dette klengenavnet på AA i en bisetning når han en morgen måtte be på sine knær om rengjøring. Hmm, det er kanskje derfor vi elsker AA!

Det er noe eget med følelsen når man tar av seg sandalene i en air condition taxi, og vet man skal på ferie!! Vi hadde 5 netter forrann oss med den beste avslapning man kan tenke seg, hvis man er en fisker, dvs rolig stangfiske fra en odde på Koh Samet, med medbrakt rødvin og Single Malt! De siste 3 dagene før ferien hadde Sørensen fortalt oss gang på gang om hva slags pyser vi var som skulle ta 5 dager borte fra badebyens fristelser. Til slutt ville han ha ferie også!
Unge Sørensen hadde klarlagt planen med familien, skolen til datteren, og alle dyrene i Hakkebakkeskogen, så det var bestemt av de siste 3 dagene skulle tilbringes med stearinlys på Samet. Første dagen gikk raskt unna med bad og fiske på odden, før det var solnedgang og den daglige kampen med myggen på Samet. Neste dag startet med en storm som bare Thailand og September kan vise til, før vi tok resten av dagen på stranda.
SÅ kom ettermiddagen og unge Vodka tok solnedgangen på odden sin i påvente av et uvær som var på vei inn fra øst. Hmm, det er noe eget med uvær i Thailand når det gjelder September. Enten blir du fascinert og synes det hele er ganske utrolig, eller så skremmer det vannet av deg, og whiskyen.

Jeg sto der med stanga, blekkspruten på kroken, og et glass Single Malt gjemt i en hule når regnet sto på som verst, helt alene på denne planeten, når en hvit prikk ble mer og mer synlig i det fjerne. Jeg stusset litt over det hele, med en vind som så, jeg hadde tross alt ansatt 3 måker som fløy ut med krokene mine, og der kom en båt i stormen…

Koh Samet er lang og rar, du kan se helt til enden av øya, samt følge alle båter på ferden langs strendene. Stor ble da overraskelsen når den lille hvite prikken kom ut av de mørke skyene, skyer som er så mørke som du bare opplever i Asia.
Den hvite prikken ble større, ble til en båt, til en speedbåt, til en speedbåt med veivende armer, ja til en båt med familien Sørensen med fiskestenger veivende i alle retninger. Jada, det var Sørensen en dag før planen!

Familien Sørensen parkerte i nabo chaleten, og mannen i huset kom snart løpene med fiskeutstyret, og agn for voksne(Brandy). Det ble en fortreffelig solnedgang med rå blekksprut (agn), brandy, single malt og noen små fisk som ikke engang havnet på film.

Erik på restaurant er en egen historie, eller en kamp mot kelneren er vel mer riktig. Det er en kamp mot en person som ikke helt forstår vitsen eller nødvendigheten med den siste retten som ble bestilt, hmm, eller de 5 siste. Men det hele roer seg ned når vi faktisk spiser opp maten vår, uten hjelpen av fotballaget de lurte på når ville ankomme.

For å gjøre en kort historie lang, så jeg kommer til punktet jeg ville, som er ”Syk på tur med Sørensen”, så starter vi søndag morgen…

Det var en usedvanlig vakker søndag, solen var som en stor Jarlsberg ost det oppe, og himmelen blå som en flaske Bolls.

Frokosten ble inntatt på normalt vis, hi hi, dette er en egen egoistisk historie…
Det var omtrent 20 andre gjester der vi bodde, alle nederlendere. De var på en pakketur så de hadde antagelig betalt på forhånd for maten sin. Det var nok med litt dårlig samvittighet vi satte oss ned til frokost hver dag (ha ha, nei). De satt med sine 2 speilegg og 2 toast, og så på bordet vårt. Jeg deler faktisk unge Sørensens syn på en ideal frokost enda jeg faktisk langt fra er et frokost menneske. Vet ikke helt hva tresko-menneskene syntes om frokost showet men et show var det. Hva er vel et frokost bord uten:
4-5 forskjellige posteier og pateer, 4 oster, 2-3 pølser, røkte og kokte skinker, Mills’er både i kaviar og Majo form, osv, og selvsagt stilte kjøkkenet med egg i alle varianter fra kokt til omelett.

Akk ja, akkurat passe start på dagen for en frokost hater. Snakker om hater… Jeg gjorde en feil under frokosten. Da yngste Sørensen, Yvonne, ba meg sende Reinsdyr pateen og samtidig lurte på hva det var? Gjorde jeg den store feilen med å svare: ”Rudolf”. Resultatet var da at hun straks ble en motstander at alle posteier og pateer. Det var trist, og jeg var oppriktig lei meg, hun hadde tross alt nettopp lært å skrive ”Yvonne” med Majones på Leverposteien. Men pappa Erik lovet meg at slike bagateller går fort over med barn og majones!

Så var det tid for sol og bad. Vi var alle i ekstase siden det så ut som 20 par tresko skulle forlate oss med 13.00 båten. De gjorde faktisk det, men 21 nye par tresko kom med 13.30 båten så det ble litt ”Same Same but different”.

Erik hadde en massasje på stranda, etterfulgt av Jean, før Holland tok over hele massasje virksomheten. Jeg hadde en litt spesiell opplevelse, takket være Yvonne. Jeg lå i sanda, med walkman på et håndkle, ante fred og ingen fare. Midt i DeLillos på full guffe blir jeg vekket av en indre-øre-operasjon når Yvonne napper ut begge pluggene og trommehinnene og lurer på om jeg hører på musikk. Er det ikke derfor vi elsker unger?

En time senere lager vi pepperkaker i vannskorpa og jeg hører bak ryggen min at maten er ferdig, når jeg snur meg får jeg 326gram med Samet sand servert i munnen. JO, det er vel derfor vi elsker dem!

Blant mange klassikere denne dagen topper Erik med sin ” Dette er jo reine sjekkestranda jo”, før han gjør om shortsen til G-String, drar inn magan, og tusler forbi 6 nederlandske damer.

Omtrent på denne tiden, 14.00, var det dags for å legge grunnlaget for kveldens mange feilsteg, også kjent som APPPD (alkoholenheter per pers per døgn).

Jeg falt først for fristelsen, en hel Heineken, ja de store, som man må drikke fort før de blir ”ikke-så-kalde-lenger”. Rundt 16.00 var det tid for fiske. Nytt av året på fiskeodden var engangsgrillen og Gilde grillpølser, og dansk remulade gjenglemt i Pattaya, snufs.

Erik og jeg dro bort i forveien, fisket litt, og beundret skyene som kom nærmere og nærmere. Vi hadde en lang diskusjon om grillen og skyene, og ble vel enige om at det var samme hva vi gjorde. Vi fyrte opp, og regnet kom! Var ikke så ille, satte bare en spiss på pølser, og oster, og koldtbordet!

Det var her Erik oppfant en ny type snack. Legg spekemat på grillen!!!! Helt utrolig hva en liten skive spekeskinke kan forvandles til på en engangsgrill, fra en Shell stasjon i Oslo, på Samet! Sammen med maten gikk det av en eller annen forunderlig grunn også med ½ liter Lagavulin, kongen av Malt, og en ½ brandy sammen med noen Heineken.

Etter fiske er det ingen som vet hvor det ble av all vodkaen vi brukte på terrassen når vi skulle diskutere hvilken 20 retter som passet best når nederlenderne skylle nyte sin stekte ris.

Chilenske og Australske godbiter gikk med sammen med verdens herligeste mat. Vi starter det hele med grilling av dagens fisk, og resten av Gilde’s fineste, før det ble den vanlige orgien av Thailands Greatest hits med fisk i bananblad, og hvitløsrekene som højdarene!

3 flasker vin, 18 hele, ja hele, Heineken senere, og etter at jentene hadde lagt seg løste vi de siste verdensproblemene på gangstien, mens vi krevde bompenger fra alle med tresko. Men om denne siste ½ literen med vodka var nødvendig kan enda diskuteres.

Frokosten dagen etter, mandag, var en fiasko. Jeg klarte en ½ skive med Jarlsberg, før jeg bestilte en wine cooler for å døyve smertene. 2 wine coolere senere var Sørensen også på wine cooler.

Og som avslutning på dette, hvis du gadd å lese alt, er perlen Erik kom med på en Shell stasjon utenfor Rayong, senere på dagen, på vei hjem…:

”Det ekke ofte jeg er så dårlig at jeg drikker en wine cooler på en bensinstasjon før jeg kjører videre”

Takk til The Sorensens for en hyggelig helg - wine cooler blir aldri det samme!!

Vodka